Sosiale medier – hviskeleken?

Teknologiens utvikling har gitt menneskeheten en hel haug med goder vi har hatt stor nytte av. Vi kan publisere et bilde som kan bli sett av store deler av verden på bare noen sekunder og vi kan se på de samme seriene og tv-programmene. Men det viktigste av alt, vi kan kommunisere med hvem som helst, hvor som helst, og når som helst. Tenk, du kan snakke, til og med ha en videosamtale med en person på andre siden av jorden om du skulle ønske det. Men hvor mye skal egentlig folk få skulle vite på bare sekunder?

Har vi blitt så opptatt av å få oppdateringer og ny informasjon konstant at vi rett og slett har blitt avhengige og blinde for hva som er troverdig og ikke? Med en gang noe blir publisert, tar det ikke lange tiden før noen andre også tar opp saken. Hvor bra er egentlig dette?

Nylig dro studentene på Høyskolen Kristiania på skiparty til Sälen, arrangert av Studentunionen til skolen. Dette var en tur som skulle vare i fire dager, men av ulike grunner ble alle studentene sendt hjem en dag tidligere enn planlagt. Utkastelsen førte til et innlegg i avisen Universitas om hendelsen, noe som til slutt endte opp på forsiden på nettutgaven til VG, og som igjen spredte seg til flere norske og svenske aviser.

VG.no

Skolen laget et arrangement på Facebook til alle de reisende der de blant annet nevnte at vi skulle «feste på partysvenskenes nivå». I artikkelen til VG har de skrevet at en av grunnene til utkastelsen var klager fra barnefamilier som bodde i området. Men når studentene først får beskjed om å feste som svenskene gjør, hvordan skal de da vite at de skal ta hensyn til barnefamilier? Hvordan kunne de høylytte, drikkende studentene vite at de skulle bo vegg i vegg med familier som ser på barne-tv og som legger seg kl. 19? En kan begynne å lure.

Men når så mange medier skriver om en hendelse, ender det ikke nesten opp til å bli en form for hviskeleken? Hvor mye klarer de å forholde seg til sannheten, og hvor mye blir misforstått og forvrengt? Noen av avisene skrev at vi var 400 elever, mens noen av de andre skrev vi var 500. Det er kanskje ikke den største forskjellen, men poenget er at små detaljer ender opp med å bli til store forskjeller desto flere ganger noe blir delt og publisert.

Sannhet behøver heller ikke alltids være sannhet. Kan vi egentlig stole på det VG skriver om at det bare er barnefamilienes klager og bråk på utested som var årsaken til at de måtte dra? Hva om det er flere årsaker som ikke er nevnt i avisartiklene som egentlig var de virkelige årsakene som var den siste dråpen i glasset som fikk det til å renne over? Sälen vil selvfølgelig ikke ha et dårlig rykte på seg og det vil heller ikke Høyskolen Kristiania. Kanskje de rett og slett utelukket informasjon til sin egen fordel? Men igjen, hva med det man sier at «all PR er god PR»? Kanskje den egentlig årsaken var noe såpass alvorlig at ingen av partene ønsket å bli seende ut som idioter om de fortalte det?

Man må også stille seg selv spørsmålet, var det egentlig «fortjent» å komme i VG? Var denne hendelsen såpass stor at den måtte bli nevnt både i VG og den kjente svenske avisen Aftonbladet? Eller var det rett og slett en stor nyhetssak som VG grep sjansen på å skrive om, ettersom det var en skole for markedsføring som ødela sitt eget rykte ved å bli sett på som en skole som bare holder på med fyll og festing?

Aftonbladet.se

Poenget er at vi bør lære oss å være kritiske til det vi leser og forstå at ting vi leser ikke alltids bør være 100 % sannhet. Informasjon i dagens verden sprer seg som ild i tørt gress. Vi bør dermed passe på våre egne handlinger, fordi plutselig kan vi ende opp på forsiden av VG, og det betyr ikke bare at vi kan ødelegge for oss selv, men også for andre.

–  Emma Nilsen

2 kommentarer til «Sosiale medier – hviskeleken?»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *