Carl Størmer – å være (kontrollfrik) eller å ikke være (kontrollfrik)

For noen dager siden, rettere sagt onsdag 15.februar 2017, holdt Carl Størmer et foredrag for klassen. Jazzelskeren og selvsagt grunnleggeren av Jazzcode, og ikke minst tidligere markedssjef for selveste Kjosemann under Norwegian, pratet i tre timer om noe som endret synet på en rekke områder for de fleste av oss. For det første hadde han ikke forberedt seg, han improviserte, og det, ja, det var kun hele begynnelsen på et foredrag ut ifra det vanlige.

Oppvekst, arbeidskarriere og familie

Størmer pratet i de tre timene vi hadde til gode sammen om både sin oppvekst, sin arbeidskarriere og sin familie. Han fortalte om alt fra sin kunsteriske mor Sidsel Paaske, til sin kone som fikk hjerneslag, til sitt altfor tidlige fødte barn. Deretter snakket han om sin arbeidskarriere, der han blant annet var markedssjef i Norwegian, og det å ha en fast jobb ikke var noe som falt i smak. Etter sin presentasjon om seg selv, pratet han om ulike temaer som kontroll, sin «smultring»-modell, kunst og effektivitet. Alt dette har du muligheten til å lese om på bloggen hans. Noe jeg ønsker å ta litt tak i, er da han snakket om kontroll.

Kontroll

Vi mennesker er bygd opp slik at det å ha kontroll over en situasjon bygger vår tro og selvtillit til å fortsette. Normer og regler er byggeklossene i et samfunn for at det skal fungere. «Hvorfor det?», tenker du vel nå. Vi har alle vært i en situasjon der vi rett og slett har mistet kontrollen. Om det var fra å innse at fotball ikke var sporten for deg, der du løp rundt på banen og trodde du kunne ta ballen med hendene, eller om det var fra en presentasjon i fransk på ungdomsskolen der du glemte hva det franske ordet for ost var.

Vi har alle mistet kontrollen flere ganger opp igjennom livet, og vi kan vel alle være enige og si med hånden på hjertet at det ikke er en følelse vi ønsker skal gjenoppstå. Derfor har de fleste samfunn bygget seg opp slik at normer og regler er et must for å ha kontroll. For har vi det, så vet vi til en viss grad hva som kommer til å skje i en situasjon, og vi har dermed kontroll.

Det interessante for dette temaet om kontroll, er hva Carl Størmer mente om saken. Jeg snakket innledningsvis om at han kom til forelesningen uforberedt. Med andre ord hadde han ikke særlig kontroll over situasjonen, og håndteringen av det er noe han sier spesielt Jazzcode forteller en del om. Han mener at når vi kommer i situasjoner vi ikke vet hvordan vi skal forholde oss til eller kan forutse, handler det om å være til stede i situasjonen, være observant og være fleksibel.

Kompass er viktigere enn å ha en plan

«Kompass er viktigere enn å ha en plan» er noe han sa var et viktig tankekors når man skal forholde seg til ulike situasjoner man ikke kommer 100 % forberedt til. Med dette mente han at ting ikke alltid blir som man forutser, og at man heller bør tilpasse seg situasjonen. Det er viktigere å ha en intensjon om noe, enn å se for seg at den skal være punktvis og miste kontroll om den ikke blir helt lik som man ville eller ønsket.

Så her sitter jeg, klokken bikker snart 03.00 natt til tirsdag 21.februar, og min plan var å stå opp tidlig og skrive dette blogginnlegget før jobb. Det skjedde ikke. Men, er det noe Størmer lærte meg, så er det at i stedet for å miste kontrollen og få helt bakoversveis, legger jeg planen på is og heller danner meg et mentalt kompass. Greit, jeg fikk ikke skrevet om dette temaet før i dag som jeg hadde håpet, men intensjonen var å skrive. Så lenge det blir gjennomført, tar jeg tilbake den mistede kontrollen, og det er godt nok (for min del). Jeg erkjente at jeg ikke hadde kontrollen. Arbeidsplassen min hadde kontrollen over meg ved å bestemme når jeg måtte komme på jobb. Men ved å være forberedt på det jeg ikke kan kontrollere, gjør det situasjoner ofte mye enklere. Dermed hjalp han meg med en ting, og det var at jeg ga slipp på min indre kontrollfrik. Han fikk meg til å innse at man faktisk kan komme godt ut av en situasjon til tross for at man mister kontrollen.

Hvilken oppgave kan jeg gjøre som lærer meg noe jeg har lyst til å lære?

Mot slutten av forelesningen ga Størmer oss en oppgave som låt slik:

«Hvilken oppgave kan jeg gjøre som lærer meg noe jeg har lyst til å lære?»

Dette var faktisk en oppgave jeg syns var ganske vanskelig å svare på. Jeg har hele tiden lyst til å lære, men jeg har lyst til å lære og kunne mye. «Kunnskap er makt», sies det, og det tror jeg det ligger noe i. Jeg studerer nå markedsføring og merkevareledelse, noe som har fattet min interesse siden jeg valgte markedsføring som valgfag i andre klasse på videregående. Jeg fikk etter endt skoleår et stipend fra Tune Rottary som en gevinst for mine prestasjoner i markedsføring, noe som, dette høres kanskje litt klisjé-aktig ut, men som faktisk gjorde meg sulten på å lære mer innenfor denne retningen.

Carl Størmer sa at gjennom å bygge kompetanse innenfor noe man brenner for, blir det enklere å utføre et godt arbeid og i tillegg fremstå mer attraktiv for en potensiell arbeidsgiver. Han mente at vi måtte fokusere og velge bort irrelevante ting, slik at nye muligheter kan dukke opp.

Derfor tenker jeg at jeg egentlig allerede er godt på vei i oppgaven min. Nærmere bestemt et og et halvt år, med tanke på at jeg er halvveis ferdig med min bachelor. Jeg har lyst til å lære mer om markedsføring, og min oppgave blir da å fortsette å studere nettopp markedsføring og merkevareledelse på Høyskolen Kristiania.

Takk, Carl Størmer, for et foredrag som ga meg et litt annerledes syn på ulike ting, blant annet kontroll, enn jeg hadde fra før. Her har du også muligheten til å lese mer om han og blant annet de andre temaene han snakket om under sitt foredrag.

 

– Emma Nilsen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *