Et problem jeg ønsker å løse: Matvarekrigen

Vi fikk for en stund tilbake en oppgave av Karl Phillip Lund om å finne ut et problem vi selv ønsker å løse. Vi skal ikke spørre om hva et barn ønsker å bli når det blir stort, men heller hva det vil være med på å løse. Jeg har lest på bloggene til mange av mine medstudenter som har klødd seg i hodet og nesten revet av seg alt håret i frustrasjon av å finne ut hvilket problem de vil løse. Jeg må si meg ganske så enig. Ja, det er lett å si at man vil løse et problem ved å jobbe et sted der man kan være med å finne en mirakelkur mot alle verdens dødelige sykdommer, lage fred i verden eller få slutt på fordommer det norske folk har av ulike saker og ting. Men om noen hadde spurt en meter og ni centimeter seks år gamle meg om hvilken jobb jeg måtte ha hatt for å løse et problem jeg ønsker å løse (la oss si markedsføring har vært drømmejobben siden da), hva hadde svaret mitt vært?

Det som legges vekt på i oppgaven er å spørre barnet om hvilke ferdigheter, kunnskaper og evner det har for å kunne løse problemet. Jeg studerer nå markedsføring og merkevareledelse. Det betyr at for hver dag som går får jeg større og større kunnskap innenfor dette fagfeltet. Men ferdigheter kan jo defineres som alt fra å være en flink fotballspiller til å kunne mestre Google AdWords. Så om man vil være med på å løse problemet krig i verden, har man da en helt utrolig overnaturlig superevne der man knipser med fingrene og sier «simsalabim» så har man skapt fred?

Den store matvarekrigen

Nei, det der blir nok for mye tanker for min usle, lille hjerne, så vi legger nok det der på is. Men er det noe som faktisk har interessert meg helt siden jeg var 51 centimeter lavere, så er det maktskjevheten mellom matvarene som kommer inn i dagligvarebutikkene kontra de som blir holdt utenfor. Jeg forsto aldri hvorfor det var eksakt de og de merkene som kom inn, imens andre ble holdt utenfor. Du så de sto der i hyllene, Tine, Gilde, Freia og Coca-Cola Company. Kun de største med mest penger fikk komme inn i den grådige varmen.

Hval Sjokolade

Da jeg hadde markedsføring som valgfag på videregående, fikk vi se en dokumentar laget for NRK-serien Brennpunkt. Der fikk vi se en stakkarslig eier av Hval Sjokolade, som ikke visste sine arme råd etter å ha fått avslag av Norgesgruppen om å få selge sjokoladen sin i deres butikker fordi han ikke kunne gi de den pengesummen de ønsket. Denne dokumentaren har jeg fått presentert flere ganger i ettertid både i andre fag på videregående, og opptil flere ganger i ulike fag her på Høyskolen Kristiania.

Etter å ha sett dokumentaren et dusin antall ganger, dukket den seks år gamle meg opp igjen og de nysgjerrige tankene om hvorfor det er slik at kun de med mest penger og som er flinkest til å smiske med lederne som vinner fram, startet på nytt å sirkulere i hodet mitt. Hvorfor skal sjokoladen som er kåret til Norges beste sjokolade opptil flere ganger ikke få lov til å ha produktene sine i de store butikkjedene kun fordi de ikke har nok penger til å kjøpe seg inn?

Hvem bestemmer?

På en side sies det at det er det norske folket som bestemmer. Det er tross alt vi som er kundene, det er vi som kjøper varene, så er det ikke litt opp til oss hva vi faktisk vil kjøpe? Men på den andre siden så har Norgesgruppen blitt kritisert for (i blant annet dokumentaren) at de misbruker makten sin og heller tenker penger mer enn hva kundene vil ha.

Dette er et problem jeg vil løse. Jeg har heller ingen magiske evner der jeg kan si «abrakadabra», så kan alle mulige slags varer til uansett pris komme inn på dagligvaremarkedet. Men jeg har lyst til å være med til å bidra til å løse problemet. Om det er å jobbe for Norgesgruppen og få være med til å ha en mening og noe å si om de som kommer og spør om å få den store ære å få  komme inn i de allmektiges tempel, eller om det er noe annet, hvem vet? Men det er i hvert fall noe som har sittet i hodet mitt og som jeg ikke har fått helt til å stemme siden jeg var bare litt over en meter høy og satt på skolebenken på barneskolen.

Om du fikk en brennende interesse etter å ha lest dette innlegget, så har du muligheten til å se dokumentaren om Hval sjokolade her.

– Emma Nilsen 

2 kommentarer til «Et problem jeg ønsker å løse: Matvarekrigen»

  1. Bra innlegg! Kanskje ta kontakt med kolonial.no? De røsker litt opp i matvarebransjen. I en nettbutikk er det mindre begrensninger når det gjelder hylleplass! Du burde også gjøre litt research på begrepet «The Long tail» og vurdere hvordan det vil påvirke bransjen!

    1. Tusen takk! Ja, kanskje det rett og slett er de jeg skal prøve å kontakte? Og takk for tips! Skal undersøke mer om denne lange halen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *